smp2

Stad Skipstunnel

«For all samfunnsnyttig trafikk fra hurtigrutens størrelse og ned til den minste føringsbåt, vil en tunnel igjennom Stadlandet for all fremtid fjerne all risiko som er forbundet med å seile rundt Stadlandet»

http://www.smp.no/default.asp?page=1024&item=558473,1&lang=1

Skrevet av: Arne-R. Gran Ernstsen er sjøkaptein på Hurtigruten "Trollfjord" (mandag, 07.november 2005 08:11)

Navnet Stad eller Stadlandet kommer av norrønt og betyr antagelig å stanse.
Stadlandet er en halvøy som stikker seg ut i havet i Selje kommune i Sogn og Fjordane, nær grensen til Møre og Romsdal. Stad regnes videre som grensen mellom Norskehavet og Nordsjøen på Norskekysten.
Dette forblåste, fandenivoldske, spektakulære, naturskjønne og markante fjellplatå som ruver ca 500 m o.h. og stuper bratt ned uten noe skjærgård utenfor, er svært værhardt. Det ytterste forberget heter Kjerringa (Vestkapp) og står som et monument mot vest og skiller Sildegapet i sørvest fra Vanylvsfjorden i nordøst.
Ideen og tankene bak Stad Skipstunnel er slett ikke ny. For mer en 100 år siden såg framsynte sjøfarere at naturen selv hadde lagt det svært så godt til rette til å lage tunnel. Og lenge før dette ble mindre båta drege over fjellet ved hjelp av hest. En kan enda den dag i dag se spor av «råsa» mellom Drage og Leikanger.
Går vi litt tilbake i tid, så starta mest sannsynlig ferdsel langs vår kyst med årer og seil- åttring- fembøring og jekter- jakter og galeaser. For de fleste av oss, farkoste vi bare har hørt om- å for ikke å snakke om knarren.
Selv om det er få spor etter den eldste båttrafikken langs kysten vår- så har likevel tilknyttinga til hav og båt avtegne seg tydelig nok. Her nevnes Stad, enhver høvedsmanns prøvelse, en prøvelse som ofte fikk katastrofale utfall.
Lokalt pågangsmot
Etter et enestående engasjement og pågangsmot fra bl.a. lokale redere, fiskere, sjøfarere, foreninger og ikke minst, kommunale embetsmenn som har arbeidet med dette prosjekt over flere år, vedtok Stortinget i 1997 at Stad Skipstunnel skulle utredes. Iflg. Rapport fra Kystverket, et velldokumentert prosjekt som på alle måter er fornuftig og fult ut realiserbart og arbeidskapende, har en byggetid på ca 3 år.
Norges mest tradisjonsrike sjøreise- selve grunnpilaren og fundamentet hva sjøtransport angikk- Hurtigruten, dagens cruiselignende skip, som også er frakteskip, lokaltransportskip og turistrafikkskip har seilt kysten siden 1893, for enkelte av oss kanskje bedre kjent som Riksvei nr 1, passerer i dag Stad 2 ganger i døgnet hele året igjennom. I tillegg også daglig annen transportmessig nyttetrafikk.
Verdens vakreste sjøreise er det blidt sagt, men også verdens hardeste sjøreise når høst og vinterstormene setter inn.
Alle «skippere» som trafikkerer kysten vet at dette vestligste fastlandspunktet til tider er nokså værhardt. Ofte må man ta det svært så med ro, ja av og til ligge stille å vente på bedring i været enten i Måløy eller Ålesund, eller til ankers ved Haugsholmen, som så ofte i gamle dager. Vi kan liksom ikke forhandle med naturen, men kun spille på lag.
Vi kan lese om været i aviser, vi hører værmeldinger gjennom radio, vi ser det på TV- og legg merke til at Stad nevnes opp til flere ganger i døgnet. Vår herres praktfulle skapelse har jeg imidlertid ikke tenkt å kommentere, men av en eller annen merkelig grunn er det liksom Stad der lavtrykkene ofte treffer.
Ordet Stad er således både beryktet og fryktet, ikke bare av oss nordmenn, men også kjent langt utover våre grenser. Folk er opptatt av vær og vind, og som kaptein i hurtigruten får jeg ofte spørsmål av passasjerer som reiser med, som er både fra inn og utland om hvordan været blir på Stad.
Med all respekt for naturen og havets luner, er det likevel viktig og presisere at sjøtransport i utgangspunktet slett ikke farlig, men likevel forbundet med en hvis risiko på lik linje med mangt i vårt samfunn.
Samfunnsnyttig
Bygda Åheim, som ligger inne i Vanylvsfjorden nordøst om Stadlandet, har om lag 160 utskipninger av olivin i året. Dette gjøres av større eller mindre skip som må forsere Stat på sin reise til og fra kontinentet. I dårlig vær blir venting på bedre vær kostbart, noe som igjen går ut over både avskiper, transportør og mottaker.
For all samfunnsnyttig trafikk fra hurtigrutens størrelse og ned til den minste føringsbåt, vil en tunnel igjennom Stadlandet for all fremtid fjerne all risiko som er forbundet med å seile rundt Stadlandet.
En slik tunnel som vil bli ca 1700 meter lang, vil gå gjennom et 400 meter høyt fjell med så stor åpning at også dagens hurtigrute kan seile der, er kostnadsberegnet til ca 1,4 milliarder NOK vil bl.a. miljø- og sikkerhetsmessig gi stor gevinst ved at mann kan føre mer transport over fra vei til sjø.
Internasjonal attraksjon
Tunnelen vil selvfølgelig også bety mye for kystbefolkningen og være god reklame for kystnorge, da som den første skipstunnel i verden, en attraksjon i seg selv som vi knapt nok har sett maken til.
Stad Skipstunnel vil, slik jeg ser det, sette turistmagneter som Lysefjorden, Hardangerfjorden, Sognefjorden, Geirangerfjorden, Lofoten med Trollfjorden og selveste Nordkapplatået i skyggen.
Sett i et verdensperspektiv kan Stad Skipstunnel ferdig bygget, sidestilles med den moderne verdens underverker så som f. eks kanaltunnelen mellom Storbritannia og Frankrige, Frihetsstatuen i New York, Eiffeltårnet i Paris, Mount Rushmore South Dakota og Golden Gate-brua i San Francisco noe som vil gi en enorm markedsføring av Norge. Hvem i all verden vill ikke se og oppleve dette så unike samfunnsnyttige prosjekt?
Risiko
Risikoen ved seilas rundt Stad i dårlig vær er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materiale verdier.
Går mann tilbake i historien er det mange skipsforlis med tap av menneskeliv som har endt sine dager rundt Stad. Det å kunne seile trygt i stille vann gjennom en tunnel og samtidig vite at det stormer som verst rundt Stad, må da gi alle en følelse av trygghet og velbehag
For ikke lenge siden fikk en av våre nyeste hurtigruter motorstopp rett utenfor Stad, mens vinden var av storm styrke. Bare klokskap og godt sjømannskap avverget kanskje norgeshistoriens største skips katastrofe.
Politisk
Det burde derfor være den mest naturlige ting i vår verden for Norge å bygge en slik tunnel. Det som i dag mangler, er politisk vilje fra storting og regjering, slik at det kan bevilges penger.
Som et av verdens aller rikeste land å bo i, forlanger vi nå politisk handling, slik at Stad Skipstunnel som det enestående samfunnsnyttige sjøprosjekt det er, gies første prioritet og realiseres uten noe mer snakk, slik at vi som sjøfartsnasjon slipper og være vitne til enda flere tragiske sjøulykker rundt Stad.
La derfor ikke mangel på politisk klokskap og mot bli «Å vite det rette og ikke gjøre det»