Historien om en skipstunnel gjennom Stadlandet går langt tilbake i tiden. I vikingtiden dro de sjøfarende båtene sine over Dragseidet på Stadlandet istedenfor å seile rundt.

Allerede i 1870 åra fantes det planer og skisser for bygging av skipstunnel gjennom Stad. Dokumentasjon på det finnes ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Planene den gang var selvsagt langt mer beskjedne en dagens.

Under den siste verdenskrig hadde tyskerne alvorlige planer om en skipstunnel. Trafikken rundt Stad var risikabel både fordi seilingsforhold var vanskelige og fordi fartøyene var lett bytte for allierte fly og ubåter. Krigen sluttet før prosjektet ble påbegynt.

I 1967 skrev Arthur P.M. Vik fra Rovde en artikkel i Handels-og Sjøfartstidende. Artikkelen viste til farene ved Stadhavet og behov for en skipstunnel.

I 1984 tok en pensjonist ved navn Johannes Baldersheim opp ideen på nytt. Han kontaktet ordfører Åge Starheim i Selje gjentatte ganger om ideen og tok på eget initiativ kontakt med rådgivende ingeniørfirma Bjarne Instanes A/S i Bergen for a fa en utredning av prosjektet.

Et forprosjekt ble utarbeidet i 1985, og på bakgrunn av dette ble sa selskapet stiftet samme ar. Styret har fungert uendret i utredningsfasen fram til 1989 da det ble vesentlig utvidet med tanke på finansieringsfasen.

Bakgrunnen for denne innsatsen og vilje til å investere betydelige midler i en fremtidig skipstunnel gjennom Stadhalvøya er det faktum at man gjennom tidene har opplevd en mengde forlis på strekningen med tap av skip og menneskeliv. Det dreier seg om den verste værstrekning på Norskekysten, og kombinasjon av storm, vind, grunner og Stadveggen gjør at bølgemønsteret er helt uvanlig.

Stadhavet er en stor begrensning for mange som trafikkerer kysten. Det hindrer i perioder fartøyer å passere, slik at de ligger værfaste på sør- eller nordsiden.

For småbåter er den et fysisk og psykisk hinder. Det er mange som rett og slett ikke tør å ta sin bat rundt Stad, men som kan seile overalt ellers på kysten.

Stadhalvøya er derfor en begrensning for sjøveis trafikk på kysten. Den begrenser last og hindrer i perioder all trafikk. Økonomisk er den en belastning for samfunnet Norge ved at de som trafikkerer strekningen har den som en begrensende og hindrende faktor.

Tap av fartøy og menneskeliv er en ytterligere faktor som teller med når prosjektet vurderes i nasjonal sammenheng.

Tekst henta frå "Prosjektinformasjon" Stadskipstunnel (1991)